---

Hvorfor ble Forsøksgymnaset i Oslo nedlagt?

Fra Peter Normann Waages anmeldelse av boka «Frihet, likhet og demokrati. Historien om Forsøksgymnaset»:

Mordet på FGO

Gjennom en grundig dokumentasjon, bestående av både avisutklipp, rapporter og annet materiale fra Byarkivet, skildres skolen fra begynnelse til slutt. Som en rød tråd går myndighetenes bestrebelser etter å stanse skolen og få den nedlagt. Den kan leses som beretningen om mordet på FGO.
Det endelige dødsstøtet var ifølge Melheim en lekkasje av ‘et ryktepreget, internt notat tilhørende etaten ble slått stort opp i Aftenposten’. Alle hovedskurkene er nære slektninger av den lærertypen Jens Bjørneboe kalte ‘salamandere’ i sin banebrytende skoleroman «Jonas» (1955) og av ‘de grå mennene’ i Michael Ende’s «Momo», eller «Kampen om tiden» (1973), der de ønsker å rasjonalisere bort all menneskelighet til fordel for effektivitet.

Fra kapittel 6 i boka:

Utdanningsetaten går til krig mot skolen

De siste ti årene (1994–2004) på Linderud og på Sinsen skulle bli tøffe for Forsøksgymnaset, siden Skolesjefen (Skoleetaten/Utdanningsetaten), på tross av flere uavhengige undersøkelser – der Forsøksgymnaset kom godt ut, fremmet årlige forslag om nedleggelse. I tillegg kom denne kommunale etaten også med andre utspill som la vanskeligheter i veien for normal skoledrift.

Fram til høsten 2003 ble imidlertid alle nedleggelsesforslagene avvist av flertallet i Bystyret, som besto av partiene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rød Valgallianse (RV), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Venstre.

Men da Astrid Søgnen og Kjell Richard Andersen ble henholdsvis skoledirektør og assisterende direktør i etaten, og «Ny offentlig forvaltning» (New Public Management) ble styringsprinsippet i Oslo-skolen, ble situasjonen for Forsøksgymnaset svært vanskelig – siden Skoleetaten nærmest gikk til krig mot skolen. Rekorden ble satt da etaten i løpet av ti måneder, gikk inn for nedleggelse hele tre ganger: 18/11-2002, 12/6-2003 og 25/9-2003.

Vi tar her med de sidene i kapittel 6 i boka som handler om skoleåret 2003–2004 og den siste trusselen om nedleggelse:

Nedleggelsestrusselen 25/9-2003

Da skoleåret så vidt var i gang, fikk skolen 25/9-2003 vite at skoleadministrasjonen igjen ville foreslå Forsøksgymnaset nedlagt. Det var Søgnens tredje nedleggelsesforslag i løpet av bare ti måneder!

Samme dag som beskjeden kom, fattet A-møtet følgende vedtak: «Skoleetaten har i dag foreslått å legge ned Forsøksgymnaset fra neste skoleår! Elever og ansatte har reagert med forferdelse og vantro over denne opplysningen. Sist Skoleetaten fremmet liknende forslag var i november 2002 og i juni 2003. (3 ganger på 10 måneder!) Argumentene etaten bruker er at vi har få elever og at vi ikke lenger driver forsøk av betydning for Oslo-skolen. Når det gjelder elevtall er de pr. 24/9-03: 23 i 1. klasse, 24 i 2. klasse, 26 i 3. klasse – pluss ca. 5 deltidselever. Det er faktisk nesten full skole. (Full klasse er 28, ut fra antall kvadratmeter gulvflate). Dette har vi klart på tross av at vi hadde inntaksforbud i store deler av august, ‘fordi Inntakskontoret (hos Skoleetaten) skulle ha muligheter til å fylle på med eventuelle rettighetshavere’ – noe de aldri gjorde! Vi fikk altså ikke en eneste elev fra dem i hele august! Lærerne har dessverre munnkurv, slik at Torgeir Fjærtoft – far til Thomas i 3. klasse, vil uttale seg for dem, tlf. […]». (Brev av 25/9-2003 til skolebyråd Veivåg, undertegnet på vegne av A-møtet av elevene Adiam Mengis og Katrine Siebke Hunstad)

Så bare en uke senere, før trusselen om nedleggelse var blitt behandlet i Rådhuset, skjedde noe svært dramatisk – da et internt, hemmelig notat utarbeidet av Skoleetaten, ble lekket til Aftenposten.

Oppslaget i Aftenposten 2. oktober 2003 «Forsøksgym får strykkarakter»

Ved journalist Pål Enghaug:

«Forholdene ved Forsøksgymnaset i Oslo er så ille at skoleadministrasjonen mener den ikke kan ta ansvar for skolens virksomhet uten å foreta alvorlige inngrep, heter det i et internt notat fra skoleetaten i Oslo.

Bruker elevene
Notatet er skrevet 8. mai i år og ført i pennen av assisterende skoledirektør Kjell Richard Andersen. Ifølge notatet bygger informasjonen i notatet på opplysninger fra områdedirektøren ved skoleetaten og daværende rektor ved Forsøksgymnaset i Oslo, Bjørn A. Schøyen. Skoleetaten i Oslo mener Forsøksgymnaset i Oslo ikke representerer et reelt og verdifullt alternativ for Oslos elever.
Assisterende skoledirektør i Oslo skriver at skolen er preget av uklare roller og styringslinjer. Og det er i det hele tatt uklart hvem som bestemmer hva, fordi de samme personene går igjen i de ulike organene. Skoleetaten mener at det i praksis betyr at rektor ved Forsøksgymnaset er uten mandat og myndighet fordi alle sider ved skolens virksomhet kan tas opp på nytt dersom noen ønsker det. En organisasjonsmodell som vanskelig lar seg forene med moderne skoledrift, heter det.
Notatet skriver om en maktkamp blant skolens pedagogiske personale og ledelse, der alle midler brukes under dekke av skolenes spesielle organisering. Elevene settes opp mot ledelsen for å svekke dens innflytelse og autoritet, og i dette spillet brukes – ifølge notatet – elevene for alt de er verdt.

[…]

Dokumentforfalskning
Men dette er langt fra alt. I notatet heter det videre:
– Vår oppfatning er at skolens lærere ikke skjønner konsekvensene i det som skjer.
– Elevene involveres i forhold som er lovregulert og som de ikke skal ha noe med å gjøre.
– En ansatt ved skolen har fått skriftlig påtale for ‘dokumentforfalskning’, etter å ha misbrukt et fortrolig dokument fra rektor.
– Skolen har liten/ingen kontakt med andre skoler og er ute av stand til å forstå forutsetninger og rammer for moderne skoledrift.
– Forsøksgymnaset er i ferd med å avvikle seg selv gjennom sviktende elevrekruttering og indre motsetninger.
– Den interne rekrutteringsprosessen er ikke i stand til å tilfredsstille Osloskolens kvalitetskriterier til en rektor.

[…]

Eksempler på episoder omtalt i notatene
– Forsøk på å sette munnkurv på rektor i forbindelse med foreldremøte 17.10.02 om stoffproblemer på skolen. Elevene forsøkte å bruke skolens organisasjonsstruktur for å forhindre at noe ble gjort. Ifølge notatet var en av skolens lærere en sterk pådriver.
– Styret for allmøtet forandret agendaen til et møte med en av direktørene ved skoleadministrasjonen, uten å informere rektor. Styret innkalte foreldre og elever for å konfrontere direktøren med skoleadministrasjonens konsekvensanalyse før budsjettbehandlingen. Møtet ble avlyst, da rektor fikk informasjonen via omveier.
– Under oppsummering av en work shop om skoledemokrati reiser en av lærerne seg og kommer med kraftige angrep på skolenes ledelse. Og det som ifølge læreren er negativ innvirkning på skoledemokratiet i den form det har eksistert i 30 år.
– En lærer sender en sak til skolens råd og hevder det er problematisk at rektor er mye borte. Vedkommende mener Rådet bør pålegge rektor å søke skolens råd (elever og lærere) om permisjon ved fravær. Læreren forklarer ikke at fraværet skyldes møter og kurs i regi av Skoleetaten.» (Aftenposten 2/10-2003)

Reaksjonene på Forsøksgymnaset

Den dagen oppslaget sto i Aftenposten, var alle i sjokktilstand. Dette var svært alvorlige beskyldninger.

På tross av at departementet 17/11-1981 formelt hadde godkjent Forsøksgymnasets styringsmodell med allmannamøte og råd (skoleutvalg), hevdet notatet at det ikke var mulig å drive en skole på denne måten – underforstått at Forsøksgymnaset måtte bli en rektorstyrt skole.

Verken skoledirektør Astrid Søgnen, assisterende direktør Kjell Richard Andersen eller områdedirektør Tone Tenfjord hadde, i forbindelse med utarbeidelsen av etatens interne notat, henvendt seg til Rådet på FGO for å undersøke om noen av de alvorlige påstandene, var sanne.

To av de mest alvorlige påstandene i notatet var at elever ved Forsøksgymnaset hadde stoffproblemer, og at noen av lærerne på skolen hadde drevet med dokumentforfalskning.

Undersøkelser på Oslo byarkiv i ettertid viser imidlertid at det ikke står noe i råds­protokollen fra høsten 2003 om disse tingene – verken om stoff­problemer eller dokumentforfalskning. Det stiller saken i et merkelig lys, siden Rådet (skoleutvalget) formelt var det organ som i tilfelle skulle behandle slike saker. Påstandene er med andre ord ikke dokumentert og må være noe som de som skrev det interne notatet, selv har funnet på.

Det var for øvrig andre gang et rykte om narkotika-problemer, ble brukt for å nedlegge Forsøksgymnaset. Første gang var i 1967 da Kjell Bondevik (1901–1983) var kirke- og undervisningsminister. Hva som skjedde den gangen, er som kjent gjengitt i bokas første del i kapittelet om Tøyen skole.

Etter den såkalte Bondevik-saken, hadde Forsøksgymnaset forholdt seg pro-aktivt til narkotikaproblemer. Dette gjorde at skolen i mars 1980 tok følgende inn i vedtektene som paragraf 1d: «Bruk av narkotika er uforenlig med skolens målsetning». Vedtaket ble fattet etter diskusjon på flere A-møter, der til slutt et overveldende flertall av skolens medlemmer stemte for.

Her bør også nevnes at våren 2000, mens skolen var på Linderud, hadde to personer på FGO fremmet forslag om å fjerne paragraf 1 d. I A-møteprotokollen fra 8/3-2000 står følgende: «Noen har på forrige A-møte 16/2 foreslått å stryke vedtektenes paragraf 1d. ‘Bruk av narkotika er uforenlig med målsetningene for skolen’. […] Forslaget om å fjerne punkt 1d. i vedtektene har bare fått 2 stemmer og er dermed falt.»

I dagene etter skandaleoppslaget i Aftenposten ble det på Forsøksgymnaset holdt flere møter, der en diskuterte det som hadde skjedd. En av elevene sendte deretter, sannsynligvis på vegne av flere, følgende brev til skolebyråd Veivåg, skolepolitikerne i Oslo Kommune og til pressen:

Elever ved FGO: Om det ukjente notatet som er blitt lekket til Aftenposten

«Aftenposten gikk 1.10 hardt ut mot Forsøksgymnaset med kritiske påstander hentet fra et internt notat fra skoleetaten. Ingen ved skolen har sett notatet det refereres til, og artikkelen ble møtt med vantro i miljøet rundt Forsøksgymnaset.

Det påstås i artikkelen at skolen ikke lever opp til ‘moderne’ skoledrift, at skolen er ineffektiv når ledelsens avgjørelser kan tas opp, og at ledelsens beslutninger til en viss grad overprøves av allmøtet. Det er riktig at det forventes at ledelsen føyer seg etter flertallsvedtak, noe som er rimelig i et demokrati. Dette demokratiet er visstnok ikke moderne for skoleetaten.

Da elevene våren 2003 gikk ‘opp mot ledelsen for å svekke dens innflytelse og autoritet’ (sitatet er fra skoleetatens notat), var det nettopp fordi den daværende ledelsen gikk imot flertallets ønsker, blant annet med snakk om å avskaffe demokratiet. Når det hevdes at vi ble lurt til å ta opp denne saken, kan skoleetaten mene det så mye den vil, men det bør være opp til dem å skaffe beviser for en slik underlig påstand.

Det virker som notatet med vilje er lekket ut nettopp i forbindelse med enda en nedleggingstrussel til byrådet. Dette er den fjerde gangen skolen blir foreslått nedlagt i løpet av mine snart tre år ved skolen. Siste gang var ved eksamenstider i juni for knapt ett år siden. Dette endte godt fordi skolebyråd Veivåg forsto at forslaget fra skoleetaten var urimelig.

Argumentet er atter det samme. Skolen har for lavt søkertall. Når skoleetaten hevder at det kun er ni søkere til ny førsteklasse, er dette feil. Ny førsteklasse er nå nær full. Det er også kjent blant våre elever, at elever som har hatt Forsøksgymnaset som annenprioritet, isteden for å komme inn her, av inntakskontoret ved Skoleetaten er blitt gitt tredjevalget. I tillegg hadde inntakskontoret i deler av juni og i hele august et inntaksforbud til Forsøksgymnaset, med begrunnelse om at de måtte holde av plasser på Forsøksgymnaset til eventuelle rettighetshavere uten skoleplass. Slike rettighetshavere har Forsøksgymnaset aldri tidligere mottatt, og ordningen ble isteden et hinder for fulle klasser.

Forsøksgymnaset har alltid vært en alternativ, demokratisk videregående skole. Det selvstendig tenkende mennesket, en grunnsøyle i ethvert moderne demokrati, har alltid vært vårt ideal. Skolen skal ikke være en fabrikk med rektor som direktør, sine inspektører som voktere og lærere som skal programmere det endelige produktet, eleven. Vi er tenkende mennesker som vil bli behandlet med respekt. Det er nettopp på dette området Forsøksgymnaset har lykkes, og dette har Skoleetatens forsøk på ‘normalisering’ aldri klart å rokke ved.

Systemet med medbestemmelse for elevene på lik linje med lærerne, hvor læreren ikke skal dømme og dele ut karakterer, men heller fungere som veileder, fungerer svært bra på denne skolen. For oss var det en lettelse å komme til en skole hvor vi kunne snakke åpent med lærerne og bli tatt på alvor.

Rolf Melheim i skoleledelsen og lærerne har ikke kunnet hevde seg i media etter et påbud om at all kommunikasjon skal gå ‘tjenestevei’ gjennom ledelsen i Skoleetaten. Vi føler det nesten som våre like er blitt kneblet og bundet.»

Foreldre reagerer

Aina Helgesen og Touria Addab, mødre til elever på 1. trinn, sendte dagen etter oppslaget i Aftenposten følgende brev til skolebyråd Kjell Veivåg, ført i pennen av Aina Helgesen:

«For egen del vil jeg presisere at min datter så langt er kjempefornøyd både med faglig innhold, medelever og lærere. Hun har tidligere bla. gått på en internasjonal, fransk kostskole, med faglig høyt nivå og basert på sterk disiplin. Hun så mange positive sider ved denne formen og har ikke hatt altfor høye tanker rundt norsk utdanningsnivå. Dessverre har hun i perioder hatt andre utenomskolemessige problemer som har redusert hennes innsats på ungdomsskolen. Men hun trives godt på Forsøksgymnaset, fordi hun opplever at lærerne har et høyt faglig nivå og et genuint engasjement, og fordi opplegget setter store krav til elevene. Hun finner endog at skolen har en form for ‘disiplin’ som er mye sterkere enn ved andre skoler hun kjenner til. Forsøksgymnaset gir elevene ansvar for fravær på linje med ‘fleksitid’ og ‘egenmeldingsopplegg’ i arbeidslivet, og tradisjonell ‘skulking’ blir ikke akseptert. Hennes marokkanske venninne, som til tross for norsk statsborgerskap har nesten hele sin skolegang ved franske skoler i utlandet, er like fornøyd. For henne er dette opplegget med likeverd mellom lærere og elever, debatter og prosjektarbeid en erfaring som er uvant, men utviklende. For ordens skyld, ingen av jentene hadde i utgangspunktet Forsøksgymnaset på sin prioriteringsliste, med sin franske bakgrunn ønsket de begge videregående skoler med fransk som valgspråk. Det var faktisk positiv omtale fra nåværende og tidligere elever ved Forsøksgymnaset som ga dem inspirasjon til å søke seg dit i ettertid. Erfaringer med en tidligere elev i nær familie, som til tross for psykiske problemer av typen ungdoms-schizofreni, faktisk klarte å oppnå en fullverdig utdanning – og det med gode eksamensresultater (noe det er meget tvilsomt at han ville klart ved annen skole i Oslo), sier meg at Forsøksgymnaset er en skole med positive verdier for elever som sannsynligvis ikke ville fortsatt med utdanningen ved andre skoler. Men også problemfrie elever har mye å hente i en skole som baserer seg på tillit mellom elever og lærere, og der elevene også i praksis blir behandlet som likeverdige og selvstendige. Selvfølgelig er våre erfaringer basert på et begrenset tidsrom, og det er sikkert forbedringspotensiale på ulike nivåer også for Forsøksgymnaset. Kanskje deler av styringsformen er tidkrevende, hva vet jeg, men da bør hovedfokus være: La Forsøksgymnaset får ro til å prøve ut også andre alternativer, unngå at de knebles eller gis umulige arbeidsforhold, unngå at de må bruke verdifull tid til å sloss mot nedlegging, la dem blomstre. […]
For ingen kan ta ifra Forsøksgymnaset at det er en annerledes skole, sikkert på både godt og vondt. Men det engasjement som blir lagt inn fra både nåværende og tidligere elever samt dagens foreldre for å beholde skolen tyder i alle fall for undertegnede at skolen fortsatt har en viktig misjon. Som min datter så riktig påpeker: ‘Ved hvor mange andre videregående skoler ville man oppleve at elevene engasjerte seg med samme styrke for å bevare skolen og beholde sine lærere?’» Med vennlig hilsen Aina Helgesen og Touria Addab, mødre til førsteårsstudenter.

Fra Utdanningsforbundets blad «Utdanning»

Torgeir E. Fjærtoft, representant for foreldrene ved Forsøksgymnaset, ble dagen etter oppslaget i Aftenposten intervjuet av journalist Liv Skjelbred i lærerbladet «Utdanning» under overskriften «Skandaløs saksbehandling av Forsøksgymnaset». Intervjuet lyder:

«Torgeir E Fjærtoft reagerer sterkt både på forslaget om nedlegging og begrunnelsen som er gitt fra skoleadministrasjonen, og som er lekket til media.

– Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen assisterende skoledirektør i Oslo gir av Forsøksgymnaset, sier Fjærtoft. Han framholder at fram til han leste oppslaget i Aftenposten om notatet fra skoleadministrasjonen som gir skolen strykkarakter, har han vært ukjent med påstandene fra skoledirektøren. Han har nå bedt om et møte med skolebyråd Kjell Veivåg for å drøfte notatet og skolens framtid.

Fjærtoft mener det er skandaløst at det interne notatet om skolen er dukket opp i Aftenposten uten at de berørte, elever, ansatte og foreldre har fått komme til orde.
– Det er helt forferdelig at et dokument, som jeg antar er fortrolig og ikke ment for offentligheten, er lekket til media i den hensikt å sverte skolen.

Voksne må være forbilder for de unge. Hva slags forbilde er Skoleetaten som lekker interne skriv ut til media. Er det tyveri, burde det vært anmeldt. Det er et lavmål, uansett hvilke ståsted man har.

– Jeg har ingen tillit til saksbehandlingen. Notatet er ikke konstruktivt, det forsøker bare å finne negative argumenter for å legge ned skolen. Jeg har inntrykk av at skolen er gransket uten å snakke med verken elevene, foreldrene eller de ansatte. Fra et forvaltningsjuridisk synspunkt er dette en forkastelig saksbehandling.

Det omtalte saksdokumentet savner den balanse og konstruktive tilnærming som enhver forsvarlig saksbehandling må bygge på, sier Fjærtoft som sier han har svært gode erfaringer med Forsøksgymnaset.

– Elevene opplever trivsel, motivasjon, bedrede karakterer og sosial læring. Mitt barn har langt bedre eksamensresultater etter at han begynte der. For oss foreldre er våre barns opplevelse og resultater den eneste relevante målestokk for skolens kvaliteter. Han spør om ikke dette også gjelder for Skoleetaten.

– Ikke alle elever passer inn i den ordinære videregående skole. Da skjønner jeg ikke at ikke alle kan støtte denne alternative skolen. Det har sikkert vært konflikter ved Forsøksgymnaset. Men ved hvilken skole har det ikke vært gjort feil.

– Det som gjør meg forbannet på skoleadministrasjonen er at de lager alle disse forslagene når ungene våre skal forberede seg til eksamen, flere av dem allerede til jul. Det tar krefter og konsentrasjon fra eksamenslesningen. Jeg kan ikke begripe at skoleetaten har elevenes ve og vel for øye, fortsetter Fjærtoft.

Han beskriver det som et under at skolen klarer seg under de ekstremt vanskelige forholdene den har hatt de siste årene med flytting, rehabilitering og støy rundt skolen, noe han mener har ført til at skolen har få søkere. Han sier han er full av beundring for rektor Rolf Melheim.» (Fra utdanningsnytt.no 3/10-2003)

Hva gjør skolebyråden?

Det er ingen tvil om at skandaleoppslaget i Aftenposten fikk mange av våre støttespillere til å tvile – særlig blant sentrumspartiene og blant politikere som ikke kjente Forsøksgymnaset særlig godt. Ut fra oppslaget i Aftenposten, virket jo skolen nærmest som et galehus.

Skolebyråd Kjell Veivåg hadde i mange år hatt tillit til Forsøksgymnaset. Det visste skolens representanter godt fra møter med ham – og husket også godt at han, før flyttingen fra Linderud til Sinsen, hadde uttalt: «Forsøksgymnaset har lenge hatt behov for mer egnede lokaler nærmere sentrum. Sinsen blir en betydelig bedre lokalisering for denne spennende skolen, sier byråd Veivåg.» (Byrådsdokument av 21/12-2001)

I dagene etter Aftenposten-oppslaget ble imidlertid Veivåg utsatt for et sterkt press fra de to andre samarbeidspartiene i byrådet, Høyre og Fremskrittspartiet – og valgte etter ca. to uker å «dra ut proppen», dvs. fremme forslag om formelt å nedlegge Forsøksgymnaset – riktignok ved å flytte «det» over til en sentrumsskole – med et løfte om å bevare de beste sidene ved Forsøksgymnaset.

Tre politiske vedtak

Partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som var i mindretall i Kultur- og utdanningskomiteen, men som sammen med Fremskrittspartiet likevel hadde flertall i Bystyret, fremmet to uker etter Aftenposten-oppslaget følgende forslag i komiteen: «Komiteens mindretall, medlemmene fra H, V og KrF vil fremme forslag om å etablere allmennfaglige privatistklasser med stor grad av elevinnflytelse i tilknytning til en av Oslos offentlige sentrumsskoler, til erstatning for dagens Forsøksgym. Ved en slik linje skal hovedstrukturene ved dagens Forsøksgym beholdes, slik at elevene og lærerne blant annet selv skal få legge rammene for pedagogikken. Disse medlemmer vil peke på at ved å legge slike allmennfaglige privatistklasser til en offentlig sentrumsskole, så vil dette både spare kommunen penger i administrasjons-kostnader samtidig som mange elever får en god videregående utdannelse med kortere reisevei.»

Dette forslaget stilte Bystyrets flertall seg bak. Deretter fattet hele Bystyret 11/12-2003 følgende to svært kortfattede vedtak:

På bakgrunn av dette vedtaket, fattet deretter hele Bystyret 11/12-2003 følgende to svært kortfattede vedtak:
«K47: Forsøksgymnaset legges ned fra 01.08.04.» «K48: Byrådet bes legge til rette for at det etableres allmennfaglige privatistklasser med stor grad av elevinnflytelse i tilknytning en av Oslos offentlige sentrumsskoler.»

Venstre og Veivåg hadde høyst sannsynlig, da de foreslo å flytte Forsøksgymnaset til en sentrumsskole, og da dette formelt var bestemt, tenkt å følge opp intensjonene bak vedtaket. Men det gikk ikke fordi Høyre og Fremskrittspartiet, 23/10-2003 – tre uker etter skandaleoppslaget, valgte å skyve Venstre ut av byrådssamarbeidet og isteden danne byråd i mindretall alene. Kjell Veivåg fra Venstre mistet med andre ord stillingen som skolebyråd.

Når det gjelder selve saksbehandlingen denne skjebnesvangre høsten 2003, er det oppsiktsvekkende at flertallet i Bystyret i stor grad valgte å legge vekt på et internt, lekket notat tilhørende Skoleetaten, og se bort fra de tilbakemeldinger de hadde fått fra Forsøksgymnaset – og også se bort fra fire uavhengige undersøkelser som var gjort om Forsøksgymnaset: Brukerundersøkelsen av 1998, Brukerundersøkelsen av 2001, Dybdevurderingen 2002 og Brukerundersøkelsen 2003. I disse undersøkelsene hadde Forsøksgymnaset, som tidligere vist i denne boka, skåret høyere enn gjennom­snitt for Oslo-skolen.

Ny katastrofe

Den 29. oktober 2003 overtok Torger Ødegaard fra Høyre som skolebyråd.

Dette ble på et vis nok en katastrofe for Forsøksgymnaset, for skolebyråd Ødegaard ville nemlig ikke samarbeide med representanter for FGO, slik Veivåg og Venstre hadde gjort, men henviste isteden til Skoleetaten og den såkalte tjenesteveien.

Det betydde i praksis at FGO måtte forholde seg til sin områdedirektør, assisterende utdanningsdirektør Kjell Richard Andersen eller utdanningsdirektør Astrid Søgnen, som alle, helt siden de var blitt ansatt i etaten, hadde arbeidet for å legge ned Forsøksgymnaset.

Når det gjaldt Forsøksgymnaset skulle skolebyråd Torger Ødegaard komme til å gi Skoleetaten frie tøyler. Selv om få forsto det da skulle det snart vise seg at løpet var kjørt for denne skolen. Ingen av de partiene som i alle år hadde hatt tillit til skolen og gitt den sin støtte, Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, kunne lenger gjøre noe – siden de var i mindretall eller var blitt satt utenfor Byrådet.

Selv om Veivåg ble tvunget til å gå av, fortsatte likevel partiet Venstre å følge opp saken. Det kan en se da Venstres bystyrerepresentant Tariq Shah 19/11-2003 stilte følgende spørsmål til den nye skolebyråden: «… viser til at det i kommunale dokumenter nevnes en ‘forsøkslinje’ ved en videregående sentrumsskole, som erstatning for Forsøksgymnaset og ber skolebyråden om å utdype dette».

Skolebyråd Torger Ødegaard svarte da at Utdanningsetaten (tidligere navn Skoleetaten) nå arbeidet med denne saken. På tross av at han var helt fersk som skolebyråd la han til: «Det har i de senere år skjedd en betydelig aktivitetsøkning for forsøks- og utviklingsarbeid i oslo-skolen generelt. Denne virksomheten i de ‘ordinære’ videregående skolene gir gledelige og viktige erfaringer av høy overføringsverdi over et bredt spekter av områder. Denne aktiviteten har på flere måter innhentet Forsøksgymnaset som en arena for reelle pedagogiske ‘korrektiv’. Formålet med skolen har vært å være utviklingsarena for forsøk, både når det gjelder undervisningsformer, organisasjonsformer, fag- og kurstilbud. Skolen opplever nå at få elever deltar i de ulike medbestemmelsesfora og har et høyt elevfrafall. Skolen har en lite formålstjenlig styringsstruktur med uklare roller. Jeg anser derfor at dagens virksomhet ikke tilfører Oslo-skolen noe vesentlig nytt.»

Torger Ødegaard skulle under sine ti år som skolebyråd i Oslo (2003–2013), vise ledelsen i Skoleetaten tillit. Ikke en gang da etaten begynte å trakassere, avsette og forflytte rektorer i Oslo-skolen, grep Ødegaard inn.

Trusler og fryktkultur i Oslo-skolen

I Oslo var det nemlig blitt slik at gjorde en rektor noe som ledelsen i etaten ikke likte, ble vedkommende innkalt til sin områdedirektør med klar beskjed om at her var det etaten som bestemte. Og gjorde vedkommende ikke som områdedirektøren sa, tok vanligvis assisterende direktør og etatens jurist over, og da lå «den ulydige» tynt an. Dette skapte i løpet av kort tid en fryktkultur i Oslo-skolen, som også rammet lærernes ytringsfrihet, der den såkalt Malkenes-saken er den mest kjente.

Simon Malkenes var lærer på Ulsrud videregående skole og hadde i 2014 skrevet den Søgnen-kritiske boka «Bak fasaden i Oslo-skolen». Senere deltok Malkenes i «Dagsnytt Atten», der ifølge Wikipedia dette ­skjedde: «I mars 2018 ble han intervjuet i Dagsnytt Atten og uttalte seg kritisk til hvordan han mente fritt skolevalg i videregående skole i Oslo førte til at elever med faglige og sosiale utfordringer, ble overrepresentert ved noen få skoler. Malkenes ble deretter varslet om personalsak mot han.»

Malkenes fikk imidlertid støtte i mediene, og etter vel en måned ble personalsaken mot ham trukket tilbake. Samme år fikk han prisen «Fritt Ords Honnør» for «hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen.» (no.wikipedia.org/wiki/Simon_Malkenes)

Trusler rammet også skoleleder på Forsøksgymnaset, som senere skrev følgende om dette på utdanningsnytt.no: «Dette fikk jeg selv smertelig erfare som rektor på Forsøksgymnaset, da jeg i en sak som burde vært løst gjennom samarbeid, isteden ble truet med sparken – hvis jeg ikke fulgte «ordre». Da jeg klaget behandlingen inn for verneombudet for Oslo-skolen, fikk jeg vite at mer enn tretti rektorer i Oslo var blitt utsatt for liknende trusler.» (For flere detaljer angående denne saken, se https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2011/oktober/hvorfor-vil-ingen-vare-rektor-i-oslo/)

Litt senere i desember 2002 ble for øvrig en liknende historie beskrevet i Utdanningsforbundets blad «Utdanning», da en anonym rektor uttalte seg til journalist Liv Skjelbred. Artikkelen har overskriften: «Det er bare å bøye nakken om man skal bli godtatt av skoleadministrasjonen i Oslo». Skjelbred skriver:

«Av frykt for en ubehagelig konfrontasjon med arbeidsgiver ønsker rektorene ikke å stå fram i Utdanning. Rektorer som har latt seg intervjue eller avbilde i presse eller etermedier om utilstrekkelige skolebudsjetter, forfalne skolebygninger, dårlig innemiljø eller andre feil og mangler, blir innkalt på teppet og irettesatt av skoleadministrasjonen. Bare dersom skolen kan profileres positivt, er det legitimt for rektorer i Oslo å åpne skolen for mediene.» (Bladet Utdanning, desember 2002)

Hovedverneombudet i Oslo-skolen, Knut Myhrer, sa i samme artikkel følgende: «Rektorer står ikke fram lenger. De er redde for konsekvensene, for ikke å være lojale. De vet at mange som har uttalt seg, har fått kjeft. […] Jeg vet at flere rektorer som har stått fram føler seg trakassert av skoleadministrasjonen, sier Knut Myhrer, hovedverneombud i Oslo-skolen.» (Utdanning, desember 2002). Rektorene var på dette tidspunkt rett og slett redde for jobbene sine.

Beklageligvis hadde direktør Søgnen i etaten skolepolitikerne i Oslo Høyre bak seg – som så på henne som særlig handlekraftig og velskikket til å reformere Oslo-skolen, som de mente ikke fungerte godt nok.

Flere sjokkerende saker dukket senere opp i mediene, som i 2009 da bladet Utdanning kunne fortelle at ved fem Oslo-skoler hadde Utdannings­etaten skiftet ut hele skoleledelsen og satte inn en ny ledergruppe (referert i Utdanning 26/10-2018). Senere skrev Aftenposten om andre større omkalfatringer: «Nesten 40 prosent av Oslo-skolene har fått ny rektor siden januar i fjor […] Eksperter mener de hyppige skiftene kan ødelegge gode skoler […] Direktør for Utdanningsetaten i Oslo Astrid Søgnen parerer imidlertid denne alvorlige kritikken med å svare at hyppige rektorskifter ikke er noe problem.» (Aften­posten 12/9-2011)

Ikke siden krigens dager hadde noe liknende skjedd i norsk skole. At det skulle være nødvendig å fjerne et så stort antall høyt utdannede og sannsynligvis erfarne skoleledere – og tvinge dem over i annet arbeid, virker helt usannsynlig. Og å fjerne hele ledelsesgruppa på fem skoler, har mer preg av å være en straffeprosess enn en fornuftig forvaltning av Oslo-skolens ressurser.

Blant dem som var blitt oppsagt eller forflyttet, var det naturlig nok mange som led – siden det til å miste både jobb og status naturlig nok knytter seg nederlagsfølelse, tvil og skam.

Da opplysningene i Aftenposten ble kjent, trodde mange at byråd Torger Ødegaard og Oslo Høyre ville gripe inn. Men det gjorde de ikke.

Det var først da det rød-grønne byrådet overtok i 2015, at noe begynte å skje. Deres standpunkt var at hvis skolen skulle fungere godt, måtte rektorene og lærerne på den enkelte skole spille hovedrollen, og ikke noen få høytlønnede ansatte på toppen av Utdanningsetaten. Mange politikere innså også at «reformene i Oslo-skolen» hadde gått alt for langt.

Det skulle imidlertid ikke bli enkelt for de folkevalgte å underordne Utdanningsetaten den politiske ledelsen – slik demokratiet sier. I Utdanningsforbundets blad høsten 2018 sto følgende om situasjonen i Oslo: «En knallhard maktkamp utspiller seg nå mellom Utdanningsetatens ledelse og politisk ledelse i Oslo kommune. Maktkampen ble for alvor synlig da Inga Marte Thorkildsen tok over som som byråd for kunnskap og oppvekst i desember 2017. Høsten 2018 har maktkampen eskalert.» («Utdanning» 26. oktober 2018)

Men den 14. november 2018 måtte Astrid Søgnen gå av som direktør.

Unge Venstres rolle

Forslaget om å flytte Forsøksgymnaset til Elvebakken, en videregående yrkesskole i sentrum av Oslo, stammet fra Unge Venstre. Det kan en se av en pressemelding som de sendte ut med overskriften «Oslo Unge Venstre ønsker en Demokratisk privatistlinje i Oslo»:

«- Forsøksgym har bevist livets rett, med i dag 84 elever. Fra å være et ‘forsøk’ ønsker vi at det nå etableres en Demokratisk privatistlinje, sier Eiliv Frich Flydal, leder i Oslo Unge Venstre.
Vårt konkrete forslag er å legge denne ved en sentrumsskole. Elvebakken vgs er blant skolene som virker aktuelle. Der ønsker vi at elevene og lærerne selv skal legge rammene for pedagogikken og læremåtene i fellesskap gjennom den demokratiske strukturen linjen vil ha. Oslo er en by med mange ulike elever med ulike behov. Unge Venstre ser på mangfold som positivt. For å møte forskjellige behov trenger vi blant annet mange forskjellige linjer. Mange ungdommer i Oslo ønsker å gå opp til en offentlig privatisteksamen. Noen fordi de jobber ved siden av og andre fordi de er politisk aktive eller er kunstnere med utradisjonelle arbeidstider. Til nå har Forsøksgym gitt disse et alternativ, med pedagogisk veiledning. Og samtlige elever er selv vært med å utforme undervisningen gjennom skoledemokratiet. Vi vil legge linjen til en sentrumsskole. Dette vil spare kommunen penger i administrasjonskostnader samtidig som nesten hundre elever får en god videregående utdannelse med kortere reisevei. Demokrati er positivt, mangfold er positivt – derfor vil Unge Venstre ha en demokratisk privatistlinje for Oslos ungdommer. Oslo Venstre fremmer onsdag forslaget i kultur- og utdanningskomiteen.»

Unge Venstre holdt også noen uker etter dette initiativet et møte med representanter for FGO, som blant annet ble referert på ekstraordinært foreldremøte på Forsøksgymnaset 30/10-2003 kl.17: «T. Fjærtoft og Alexander i 3. klasse hadde hatt møte med Unge Venstre, som foreslår å flytte skolen inn under Elvebakken vgs. og skifte skolens navn til Demokratisk privatistlinje. Leder av Oslo Unge Venstre var tilstede og begrunnet forslaget med at det var for å skape bevegelse i frontene blant politikerne.»

Å flytte Forsøksgymnaset til Elvebakken, ble også støttet av partiet Venstre og de to andre borgerlige partiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Utdanningsetaten tok deretter kontakt med rektor på Elvebakken, Per Solli, som viste seg svært interessert i å få allmennfagklasser til sin yrkesskole. Senere fikk imidlertid FGO-lærere vite, at Solli overfor etaten hadde stilt som betingelse at dette ikke måtte påvirke rektors styringsrett på Elvebakken. Deretter godkjente Utdanningsetaten flyttingen av «Forsøksgymnaset» til Elvebakken.

Journalist Camilla Høyem i Aftenposten hadde tydeligvis forstått hva som nå holdt på å skje, da hun skrev om flyttesaken under overskriften «Privatister uten demokrati på Elvebakken». I artikkelen står følgende: «Tirsdag ble det bestemt at denne skolen skulle være Elvebakken videregående skole. Privatistklassene som opprettes ved Elvebakken, vil medføre noen justeringer i skolens opplæringstilbud, men det er mye som ennå ikke er avklart. Rektor ved Elvebakken Per Solli gleder seg til Forsøksgymnaset flyttes inn i skolens lokaler. – Det blir en spennende utfordring, sier han.»

Utdanningsetatens rolle

Etter nyttår kunne en merke at Utdanningsetaten ved områdedirektør Bente Fredheim prøvde å nedtone innholdet i Bystyrets vedtak om å «[…] legge til rette for at det etableres allmennfaglige privatistklasser med stor grad av elevinnflytelse». Det samme gjaldt også for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres juridisk forpliktende vedtak ­i Utdannings­komiteen om at: «Ved en slik linje skal hovedstrukturene ved dagens Forsøksgym beholdes, slik at elevene og lærerne blant annet selv skal få legge rammene for pedagogikken.»

Årene 1991–96 på Linderud hadde vist at det gikk an å ha Forsøksgymnaset som en avdeling under Linderud videregående, så lenge det fantes godvilje. Men noen gjentakelse av denne ordningen, skulle det snart vise seg at Utdanningsetaten ikke var interessert i, og etter nyttår 2004 brukte etatens område­direktør Bente Fredheim konsekvent bare betegnelsen «Privatist­klassene» om det nye alternativet og så helt bort fra at hovedstrukturene ved dagens Forsøksgym skulle beholdes.

Derfor fattet A-møtet på FGO 21/1-2004 følgende vedtak: «Allmannamøtet ved Forsøksgymnaset stiller seg uforstående til at det nye alternativet foreløpig kalles ‘Privatistklasser’. Det er ikke et innarbeidet navn, og ingen vil forstå hva slags tilbud det er. På et slikt grunnlag er det umulig å rekruttere nye elever.» A-møtet ba også om informasjon om hvordan skolen neste år skulle drives, og hvordan undervisningen skulle foregå.

Siden Unge Venstre var forslagsstiller, prøvde A-møtet å få dem på banen igjen, også fordi Unge Venstre hadde mer informasjon om hva som foregikk i Rådhuset enn hva noen på FGO hadde. Dette gjorde at lederen for Unge Venstre, Eiliv Frich Flydal, sa seg villig til å komme på A-møtet 11/2-2004. Men like før møtet meldte han forfall. I A-møtereferatet står bare: «Ingen fra Unge Venstre her.»

Isteden kom Ola Elvestuen fra partiet Venstre 8/3. Men Elvestuen bekreftet egentlig bare selvfølgeligheter, dvs. at de politiske vedtakene gjaldt – og at ingen andre kunne endre på dem.

Dette skulle imidlertid vise seg ikke å stemme, for Utdannings­etaten fortsatte å motarbeide de politiske vedtakene. Av den grunn fattet A-møtet 24/4-2004 følgende vedtak: «A-møtet anbefaler at våre representanter i arbeidsgruppa trekker seg fra forhandlingene, hvis de ikke får gjennomslag for den politiske intensjonen bak vedtaket.»

Brukerundersøkelsen 2003

Midt oppe i konfliktene med Utdanningsetaten, kom resultatene av Brukerundersøkelsen av 2003. Den var blitt utført høsten 2003 av firmaet «Læringslaben» på oppdrag fra Utdanningsetaten, og undersøkelsen ga et svært positiv bilde av forholdene på Forsøksgymnaset.

Vi har ikke funnet originaldokumentet, men deler av innholdet ble referert av skoleleder Rolf Melheim på seminaret om Forsøksgymnasets historie, der han i åpningstalen blant annet sa følgende:

«Nylig er det gjort en ny undersøkelse ved de videregående skolene i Oslo av et byrå, som har ringt til elever og skoler. Og vi skårer ekstremt bra, vi ligger langt over gjennomsnitt på hvert eneste spørsmål. For eksempel: I hvilken grad man bruker data, i hvilken grad man får hjelp av lærerne når man trenger det – og om en får tilpasset opplæring. Synes du at du får vanskelige nok oppgaver? Her ligger vi langt over. Når det gjelder mobbing, vold og rasisme, så er det null prosent hos oss som rapporterer det. I hvilken grad mobbes du av lærerne på skolen? Det er ingen som blir. Er du trygg på skolen? Det er det 100% som er. Trives du på skolen? 100%! Ingen andre skoler har så høye prosenttall.» (Sinsen-seminaret om Forsøksgymnasets historie 23/4-2004)

Brutte løfter

Da politikerne vedtok å flytte Forsøksgymnaset til Elvebakken, hadde skolen fått en «garanti» av etaten ved områdedirektør Bente Fredheim om at «lærerne skal følge elevene».

I ettertid oppdaget imidlertid skolen at flere svært uheldige ting hadde skjedd ved starten av skoleåret 2003–2004. Som tidligere nevnt hadde de to skolelederne, som sommeren 2003 sa at de hadde sagt opp stillingene sine (for deretter å bli inspektører på henholdsvis Lambert­seter vgs. og Grorud skole), likevel ikke sagt opp disse ­stillingene – men var isteden av etaten gitt ­permisjon fra FGO! Dette kom fram da FGO i august 2003 skulle ansette to nye lærere til erstatning for de to som hadde «sluttet», og Utdanningsetaten ikke ville gi disse fast ansettelse, men bare vikar­status. I tillegg ble en av matematikklærerne, som hadde jobbet på FGO i full stilling i ett år og som FGO ville gi fast stilling, også bare gitt en usikker vikarstatus av etaten.

Dette skulle senere vise seg å bli et katastrofalt punkt da fagforeningen på Forsøksgymnaset, dvs. Utdanningsforbundet, slik lovverket krever, skulle forhandle med skoleadministrasjonen om overflyttingen av FGO-lærerne til Elvebakken. I disse møtene sto skoleadministrasjonen knallhardt på at ingen med vikarstatus, kunne overføres. Da forsto de involverte hvorfor Utdanningsetaten høsten før hadde hindret tre FGO-lærere i å få fast stilling.

Dessuten hevdet Utdanningsetaten at en del lærere på FGO hadde en fagkrets som Elvebakken allerede hadde og derfor ikke trengte, slik at disse ikke kunne overføres.

I og med skoleadministrasjonen nå tilsidesatte sin egen garanti om at «lærerne skal følge elevene», så klubbleder på FGO, Torunn Flatebø, seg nødt til å bryte forhandlingene.

Saken ble deretter, slik reglene sier, «løftet opp» til Oslo krets av Utdannings­forbundet. De valgte beklageligvis å følge tidligere inngåtte avtaler om overføring av lærere fra en skole til en annen, og ville ikke overføre noen av lærerne med vikarstatus. Dessuten valgte Utdanningsforbundet å prioritere Elvebakkens lærerbehov og så helt bort fra etatens garanti om at FGO-lærerne skulle følge elevene – noe som høyst sannsynlig var en forutsetning for å kunne videreføre et demokratisk alternativ på Elvebakken. Det endelige resultatet ble at bare fire (4) FGO-lærere ble overflyttet til Elvebakken! Valgene for FGO var nå: Å flytte til Elvebakken med et vagt løfte om å bevare de beste sidene ved Forsøksgymnaset – eller nekte å samarbeide.

Forsøksgymnaset valgte til slutt motvillig å flytte til Elvebakken.

Elvebakken

De fire lærerne som ble overflyttet var Eva Evenmo, Torunn Flatebø, Rolf Melheim og Randi Aas.

På Elvebakken gjaldt rektors og etatens styringsrett, og demokratiske særordninger skulle vise seg umulig å gjennomføre i praksis.

I Byarkivets tidsskrift «Tobias» beskrives det som skjedde slik: «Den siste flyttingen kamuflerte egentlig nedleggelsen av skolen. Det som nå ble opprettet var en allmennfaglig privatistlinje. Oppmøtefriheten ble beholdt ved at det ikke ble gitt standpunktkarakterer basert på deltakelse i timen. Elevene måtte ta eksamen i alle fag, men skoledemokratiet som Forsøksgym bygde på forsvant. Kanskje hadde man greid å endre det tradisjonelle gymnaset i så stor grad at det ikke lenger var behov for Forsøksgym. Var den autoritære læreren historie? Eller etterlot den stille nedleggelsen et tomrom for dem som ønsker å påvirke sin egen utdannelse og arbeidshverdag i større grad enn det som er mulig i den vanlige videregående skolen?» (Byarkivets tidsskrift «Tobias» nr. 1/2011)

Oppmøtefriheten for «Privatistklassene» ble imidlertid gradvis fjernet, og deretter hele privatistordningen – på tross av disse klassenes navn – begrunnet med at elevene nå selv ønsket standpunkt­karakterer. Sannheten var imidlertid at ledelsen på Elvebakken tvang fram dette – for med karakterer og fraværsregler hadde de et bedre tak på elevene. Unge Venstres initiativ om at det «nå etableres en Demokratisk privatistlinje», der «elevene og lærerne selv skal legge rammene for pedagogikken og læremåtene i fellesskap gjennom den demokratiske strukturen linjen vil ha», viste seg å være et politisk luftslott. Hadde Venstre egentlig stått bak en styrt, kamuflert nedleggelse – som de andre borgerlige partiene beleilig kunne slutte seg til? Hvem vet – det vi vet er at Venstres forslag ble vedtatt – og at det ble ­fatalt for Forsøksgymnaset. Tidligere skoleleder Eva Evenmo skrev mange år senere i en kommentar følgende om dette: «… da Venstres kanskje velmente kompromissforslag om flytting av skolen gikk igjennom, var løpet kjørt.» Det politiske vedtaket som Bystyret sto bak, hadde sagt: «[…] etablere allmennfaglige privatistklasser med stor grad av elevinnflytelse i til­knytning til en av Oslos offentlige sentrumsskoler, til erstatning for dagens Forsøksgym. Ved en slik linje skal hovedstrukturene ved dagens Forsøksgym beholdes, slik at elevene og lærerne blant annet selv skal få legge rammene for pedagogikken.» Alt dette ble tilsidesatt av skoleadministrasjonen og av rektor på Elvebakken. Flertallet i Byrådet gjorde heller ingen ting for å hindre at intensjonene i de politiske vedtakene ble neglisjert. I ettertid ser mange på det som skjedde som en styrt nedleggelse av Forsøksgymnaset, som ledelsen i Utdanningsetaten og partiet Høyre sto bak.

Etterord

Vi bringer her to etterord, som begge er skrevet i forbindelse med feiringen av Forsøksgymnasets 50-årsjubileum på Cosmopolite Scene i 2017 – 13 år etter at Forsøksgymnaset i praksis var nedlagt.

Fra tidligere skolebyråd Kjell Veivåg (V) til tidligere skoleleder Rolf Melheim (23/8-2017):

«Hei! Det er interessant å lese din historie. Som sagt i min forrige epost, husker jeg ikke alle detaljer fra denne perioden, men så vidt jeg kan se er det som du skriver om Venstre og undertegnede så noenlunde slik som jeg også minnes at det var. (Jeg har ikke kontrollert dette opp mot noen dokumenter.)
Men en liten sak. Du skriver at jeg ‘lot meg presse og dro ut proppen’. Det er mulig at det virket slik og jeg aksepterer at du ser det på den måten. Men slik som jeg husker det var skolen på det tidspunktet nærmest i full oppløsning. Det var et spørsmål om å ‘redde’ deler av virksomheten så godt det lot seg gjøre. Det handlet med andre ord ikke primært om ‘press’, men om å finne en løsning, slik at ikke Forsøksgymnaset forsvant fullstendig. Det er selvsagt mulig at andre måter å håndtere saken på kunne vært bedre. Men der og da, ble dette vurdert som et fornuftig tiltak. Jeg kan for øvrig ikke minnes at jeg ble utsatt for så mye press, men jeg mener å huske at vi hadde et betydelig tidspress på oss. Både mht. til elever, ansatte, nytt budsjett osv., var dette en sak som måtte finne sin løsning ganske raskt. Lykke til med jubileet! Beste hilsen Kjell»
(Mail av 23/8-2017 til Rolf Melheim. Merk for ordens skyld at Veivågs kommentarer her gjelder saksframstillingen fram til og med at han gikk av som skolebyråd, 23/11-2003 – og ikke det som skjedde siden):)

Etterord fra Torgeir E. Fjærtoft, foreldrerepresentant på Forsøksgymnaset 2002–2004, til tidligere skoleleder (28/8-2017):

Jeg må for min del takke deg for det du og resten av staben på Forsøksgymnaset gjorde for to av mine tre barn, Daniel og Thomas!

Jeg vil ikke legge skjul på at jeg som far opplevde vår vanlige skole som en kontinuerlig kilde til bekymring. Manglende pedagogisk og faglig kvalitet ble forsøkt dekket over med en kombinasjon av autoritære holdninger og ansvarsfraskrivelse.

Jeg opplevde Forsøksgymnaset som en motpol til dette. Det kunne jeg se hos Daniel og Thomas, i deres trivsel, motivasjon og til slutt resultater. Derfor gjorde jeg det jeg kunne for å støtte deg og de andre i kampen mot dem som for enhver pris ville legge dere ned.

Hvorfor var det så viktig å legge dere ned? Statistikken over trivsel og eksamensresultater talte jo for seg, som du også dokumenterer. Jeg finner i dag ingen annen forklaring enn de tiltakende autoritære tendenser i norsk arbeidsliv. Som tillitsvalgt har jeg opplevd det samme. Altfor mange i maktposisjoner, er små mennesker. For dem er egen makt over andre viktigere enn de resultatene de har ansvar for å skape. Du dokumenterer uetterrettelig og tendensiøs omgang med fakta, noe jeg husker godt. Det er dessverre heller ikke uvanlig.

Det må ha vært tøft for deg å møte så sterk motstand på usaklig grunnlag. Du må ha stor styrke og klokskap. For det beundrer jeg deg.

Jeg ønsker deg lykke til videre!

Med vennlig hilsen
Torgeir E. Fjærtoft

Etterord fra de som skriver:

Vi håper denne redegjørelsen har tydeliggjort det uredelige spill som lå bak nedleggelsen av Forsøksgymnaset.

Mosse Jørgensen framhevet i NRK-filmen «Mitt liv» i 2005 at vi aldri må glemme at det var tre ungdommer som tok initiativet til Forsøksgymnaset. I tillegg sa hun: – De lagde en skole som eksisterte i 40 år, og som kan gjenoppstå.

Vi håper oppriktig at dette kan skje igjen, kanskje denne gang innenfor privatskoleloven. Det kan også være på sin plass å huske at Det frie gymnasium i København (1970–) og Lycée autogéré de Paris (1982–), to skoler som begge var inspirert av Forsøksgymnaset, fortsatt eksisterer – i dag med henholdsvis 820 og 240 elever.

Til slutt vil vi gjerne få takke de politikere som gjennom mange år, ga Forsøksgymnaset støtte. Disse er spesielt Arbeiderpartiets Nina Bachke, Rune Gerhardsen og Pål Martin Sand, SVs Knut Even Lindsjørn og Kari Pahle, Rød Valgallianses Ali Athar og Liv Gulbrandsen, Kristelig Folkepartis Gunnar Prestegård, Venstres Trine Skei Grande og fram til skandaliseringen også skolebyråd Kjell Veivåg.

Dessuten en stor takk til disse partienes ungdomsorganisasjoner og til Elevorganisasjonen (EO).

En spesiell takk går også til foreldrene Torgeir Fjærtoft og Aina Helgesen som under de to stormfulle årene på Sinsen, ga Forsøksgymnaset uvurderlig støtte.

Og helt til slutt en stor takk til de 3100 elevene og cirka to hundre lærerne som var med på å bygge Forsøksgymnaset – og gjøre det til en demokratisk og interessant skole.

Opplæringsloven av 2009 sier: «Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkemåte».

Det var nettopp slike verdier Forsøksgymnaset sto for!

Linker

Rapport fra en studiereise til Forsøksgymnaset

Oppgaver og rutiner for styret for Allmannamøtet (A-styret)

Tilbake til hovedside for boka «Frihet, likhet og demokrati. Historien om Forsøksgymnaset»